Vurdering i norskfaget

Vi har nå hatt to forelesninger og skrevet et arbeidskrav om vurdering. Vi som går glu 2 hadde ikke hatt så mye om dette temaet før, så jeg synes det var veldig nyttig og lærerrikt å gå nærmere inn på dette. Vurdering i skolen har fått større oppmerksomhet i kunnskapsløftet og dette har ført til at dette har fått en nye større fokus.


Vurdering kan deles inn i to hoveddeler, formativ og summativ vurdering. Det har blant annet blitt lagt vekt på at den formative vurderingen, altså underveis vurdering av eleven, skal brukes brukes oftere og likestilles med den summative vurderingen. Jeg tenker at dette er en veldig postiv fremgang som kommer til å komme elevene til gode i skolen. På denne måten vil elevene få en større sjanse til å forbedre seg og forstå mer om selve vurderingsprosessen.


Det kommer kanskje til å bli en utfordring for å få tid til å bruke formativ vurdering mer aktivt i skolen, men det finnes mange metoder for å implementere dette i hverdagen. Man kan for eksempler bruke elevene som ressurs og la de vurdere hverandre. I norskfaget kan prosessorientert skriving være et godt eksempel på dette. Elevene kan lese hverandres tekster og gi respons til hverandre. Etterhvert vil de lære seg å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger som vil igjen føre til at de skjønner hvor effektivt dette kan være.


Vurdering er et viktig tema som fortjener mye oppmerksomhet og som bør vektlegges i skolen.

Norsk som andrespråk- litt forsinket..

Vi har hatt to forelesninger om norsk som andrespråk og det har vært veldig nyttig å gå litt dypere i temaet. Jeg liker spesielt godt å få eksempler på hvordan man faktisk gjennomfører undervisning for elever med norsk som andrespråk i skolen. Det var veldig bra å få litt informasjon om hva disse elevene faktisk har krav på, og få vite litt om hvor man kan finne informasjon om dette.

Vi fikk også vite en del om hvordan man kan kartlegge elevenes ferdigheter og vurdere om læringsmål er oppnådd. Vi fikk også vite litt om ulike kartlegginsmaterieller som vi selv kan bruke for å hjelpe eleven på best måte.

Det var også veldig lærerrikt å se filmen fra Fjell skole. Det er gøy å se hvordan de gjør det i praksis, og det gav meg mange nyttige tips til hvordan jeg selv kan gjennomføre dette som lærer. Alt i alt er dette et tema som er veldig viktig og som bør tas på alvor. 

Kilder og kildekritikk

I dag har vi hatt om bruk av kilder i akademiske tekster og kildekritikk. Det har vært veldig nyttig å gå igjennom de ulike reglene som gjelder i de ulike situasjonene, og ikke minst og gå igjennom med konkrete eksempler. Dette tror jeg jeg kommer til å få bruk senere når jeg skal skrive tekster.

Vi hadde også besøk av fem personer fra universitet i Duhok i Kurdistan, der de ville observere hvordan vi hadde forelsninger. Spennende å få besøk fra andre verdensdeler. =)

Snakkast

Leseforståelse og lesestrategier...

Det er viktig å ha fokus på leseforståelse og lesestrategier i skolen. Leseforståelse betyr at man kan lese en tekst å få innholdet til å skape en mening. Lesestrategier er de valgene elevene tar under lesingen for å forstå innholdet. Viktigheten av leseforståelse er ikke noe som bare gjelder i norsk, men også i andre fag og samfunnet generelt. Det er viktig at leseforståelse blir testet og fokusert på, ettersom dårlig leseforståelse kan skjules av god teknisk lesing.

Alt begynner med leseopplæringen og i dagens samfunn er det utfordringer i forhold til dette. Det er to samfunnsendringer som har satt ett større press på skolens leseopplæring, flerspråklighet og IKT. Vi opplever en globalisering og det er derfor ikke uvanlig at kulturene smeltes sammen, og at språket utvikler seg deretter. Dette kan dermed skape utfordringer i forhold til leseopplæringen, ettersom det språklige mangfoldet kan komplisere dette. Den andre utfordringen er den ekspansive utviklingen rundt IKT og de ulike informasjonssentralene (Kulbranstad 2003:49). Nå foregår det meste skolearbeid på pc, og det finnes tekstbehandlingsprogrammer som retter opp skrivefeil på et blunk, som kan bidra til å minke elevens skrive- og leseferdigheter. Samtidig leser elever stadig mindre bøker for å finne informasjon, da de bare kan skrive inn et søkeord på Google, å få svar på det de lurer på innen sekunder. Jeg tror derfor det vil være utrolig nyttig og kartlegge elevenes leseforståelse så raskt som mulig, slik at man kan legge opp ulike lesestrategier for de ulike problemene.

Lesestrategier legger vekt på at gode lesere tar ulike grep under lesingen for å forstå teksten, samtidig som der er normalt å dele opp lesingen i tre deler: før, underveis og etterlesing. I førlesingen er det vanlig å stille spørsmål som fremmer nysgjerrighet om temaet som for eksempel:

–      kan jeg noe om temaet fra før?

–      Er det noe jeg lurer på om dette, og kommer jeg til å få svar på dette underveis i lesingen?

I førlesingen er hovedfokuset at elevene skal  bli interessert og det er ofte vanlig at lesingen blir en sosial aktivitet, ved at de snakker sammen på forhånd. På denne måten får de nye tanker om temaet og kan bli motiverte til å fortsette lesingen.

I underveislesingen er det opp til hver enkelt hvilken strategi de velger, men det kan for eksempel være skumlesing, scanning, ekstensiv lesing eller intensiv lesing. Man velger ofte strategi avhenging av hva slags tekst det er og tekstens kvalitet. Det er også veldig lurt å forsøke å senke elevens lesehastighet slik at de får mulighet til å tenke over og reflektere rundt det de leser. Underveis i lesingen er det samtidig veldig lurt å stoppe opp å snakke om det man har lest hittil. Man kan også som lærer sette noen kriterier til lesingen, for eksempel kan elevene skrive ned nøkkelord, lage tankekart eller tegningen som kan hjelpe til å visualisere innholdet.  

I etterlesingen kan man bruke mange verktøy for å dra mest mulig nytte av informasjonen de har tilegnet seg underveis i lesingen. Man kan bruke BISON- skjema VØL- skjema eller oppgaver som passer med innholdet. Det er viktig å huske på at det er lærerens ansvar å finne materialet til etter lesingen og ikke lærebøkene. Som lærer kjenner man sine egne elever best og det er derfor enklere å lage et tilpasset opplegg som du vet de fleste vil dra nytte av.

Når man arbeider med lesestrategier og leseforståelse er læreren viktig. Læreren bør fremstå som et godt forbilde for elevene og ta lesingen på alvor. Det er også viktig å ta hensyn til at alle elever ikke har det samme utgangspunktet og det vil derfor være viktig å tilpasse strategiene til hver enkelt elev. I løpet av forelesingene om leseforståelse og lesestrategier har jeg lært mange nyttige verktøy og modeller man kan bruke i leseopplæringen og for å kartlegge elevenes leseforståelse. Selv med tidspresset som følger med i læreryrket tror dette er noe som er veldig viktig å fange opp tidlig for å gjøre det enklest mulig for elevene i videre utdanning, og ikke minst i arbeidslivet.

KILDER:

§  Iversen Kulbranstad, L. (2003) Lesing i utvikling – Teoretiske og didaktiske persepktiver Polen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

bloggbloggblogg

I denne bloggen er det meningen at jeg skal reflektere omkring det jeg lærer i norsk2 :)