Sakprosa i skolen

Sakprosa er en tekst som omhandler fakta. I dagligtalen kan vi si at sakprosa er alt som ikke er skjønnlitteratur, men det er fremdeles flytende grenser mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Det er liten bruk av stemning og følelser i disse tekstene, og vi kan derfor si det er et fravær av de poetiske virkemidlene som vi finner i skjønnlitterære tekster. Sakprosa legger vekt på virkelighet og det er et ønske om å skjule sine kunstbegrep for å skape en illusjon av faktisitet og sannhet. 

Vi har to former for sakprosa:

-     Litterær sakprosa: publiseres gjennom, bøker, tidsskrifter

-     Funksjonell sakprosa: publiseres gjennom en rekke medier, som aviser, radio, brosjyrer, tekstede bruksgjenstander, internett osv.

Vi har i de senere årene også fått en økt fokus på sakprosa. Det har blant annet blitt innført en offentlig innkjøpsordning for sakprosa, der omtrent 50 sakprosabøker kjøpes inn hvert år til alle bibliotek, som staten finansierer. Vi har også fått større antall anmeldelser av sakprosabøker i aviser, og sakprosaen blir også mer sidestilt med skjønnlitteratur i LK06.

 I skolen har vi to argumenter for å lese sakprosa:

1) Lese sakprosa for å få innblikk i den norske kulturarven

2) Lese sakprosa for å bli bedre til å skrive sakprosa selv.

Jeg tror det er viktig at sakprosatekster og skjønnlitterære tekster får en sidestilt stilling i skolen. Sakprosatekster dominerer mye i samfunnet, særlig i media i forhold til internett, aviser og bøker. Dette er mye brukt i undervisingen i skolen og dette er også nyttige verktøy for elevene i forhold til arbeid med de ulike fagene. Jeg tror derfor at sakprosa har, og vil fremover, spille en vesentlig rolle og jeg tror det er viktig de to sjangrene vil fortsette å være sidestilte både i skolen og i samfunnet. 

Etnolekter og multietnolekter

Jeg var så uheldig at jeg ikke var på denne forlesningen, og temaet blir ikke akkurat enklere å forstå av den grunn. Men jeg skal forsøke å skrive litt om temaet allikevel :)

En etnolekt er en form for talespråk som oppstår i en etnisk gruppe. Denne formen for talespråk består av at man tar litt fra sitt eget morsmål og litt fra målspråket (det språket man ønsker å lære), slik at det oppstår en lett blanding av de to. Etnolekter kan lett oppstå hvis en etnisk gruppe holder seg rundt det samme området, mens de samtidig lærer seg målspråket. På denne måten snakker de mest med hverandre og det blir etter hvert normalt å blande de to språkene sammen.

Vi har også noe en form for talespråk som kalles for multietnolekt. Dette blir i hovedsak brukt av multietniske grupper rundt om i landet, som også kan kalles for kebabnorsk på ”gatespråket”. Det er stort sett gjenaldrene ungdommer som bruker denne taleformen til å kommunisere med, men det er slett ikke uvanlig at de legger om språket etter hvilke situasjoner de er i. På arbeidsplassen vil de kanskje ikke bruke språket på samme måte som de gjør med venner, men dette gjelder jo stort sett alle uansett.

Alt i alt synes jeg det er sunt med ulike formen for talespråk. Det finnes ingen regler for hvordan man skal prate og slik burde det fortsette å være. Det blir spennende å se hvordan det norske talespråket kommer til å se ut om 100 år… 

Akademisk skriving

Akademisk skriving er noe jeg først har fått erfaring i på høgskolen. Riktignok skrev vi kildehenvisinger og fagrettede tekster på ungdomsskolen og videregående, men ikke i så høyt nivå som forventes av oss på høgskolen. Jeg synes det var utrolig vanskelig å vite hvordan jeg skulle formulere meg i begynnelsen, men jeg merker at dette er noe som faller mer og mer naturlig. Samtidig som jeg føler jeg får mer tak på dette, gjør jeg fremdeles feil i tekstene mine. Det er også noe problematisk at noen lærere ser på reglene som følger med akademisk skriving forskjellig, og dermed retter litt ulikt. Som en konsekvens av dette blir det av og til vanskelig å vite hva som faktisk er korrekt.

Akademisk skriveopplæring har ført til at jeg har lært mange nyttige verktøy for å få skrivingen til å gå lettere, samtidig som tekstene virker proffere. Jeg synes derimot  at akademisk skriving burde vært innlært tidligere, slik at det ville blitt en vane, fremfor noe som man blir nødt til å lære seg ved høyere utdanning, da det virkelig er så mye annet som kunne blitt brukt mer tid på. :)

Refleksjonstekst Bjørn Sortland

10 ting eg trur eg har tenkt på når det gjeld å skriva for ungar og unge: Bjørn Sortland

Sortland presiserer veldig gjennom mange punkter at han vil vise leserne respekt, både når det gjelder språk og innhold. For det første er ungdommer like forskjellige som voksne, og det er viktig å fokusere på ulike målgrupper, og skrive bøkene sine deretter. Innholdet må derfor være variert slik at det treffer mange ungdommer. I tillegg er det viktig å ikke prøve for hardt å være på bølgelengde med ungdommen og tilpasse språket til deres nivå. Ungdommer setter ikke pris på klisjeer og påtatt språk. Videre er det viktig for han at leserne har noen å identifisere seg med samt at innholdet er spennende – uten at han klarer å definere hva han mener med spennende. 

Hvordan en bok ser ut er også viktig, med tanke på f. eks type papir, god design, gode illustrasjoner. Ungene kan også bli vist en verden av kunst og musikk gjennom litteratur, og man må være “lojal mot knehøgda”. Det er viktig å ikke være for kryptisk, selv om man er litt hemmelighetsfull. Til slutt sier han at det er viktig å skrive om noe man selv er interessert i, og at bøker om viktige og populære temaer ikke nødvendigvis er det barn og ungdom vil lese. De vil ikke lese idylliske historier, men heller ikke for problematiske bøker om aktuelle temaer.

Vi kjenner oss igjen i mye av det Sortland poengterer og har lignende tanker når det gjelder ungdom og lesing. De poengene vi synes er viktigst er de som gjelder identifisering, bruk av språk og valg av tema/innhold. Den leseren identifiserer seg med trenger ikke nødvendigvis å være hovedpersonen i en bok, men derfor er det viktig å ha flere typer personligheter slik at lesere som i utgangspunktet er forskjellige kan kjenne seg igjen i og like samme bok.  Vi kjenner oss igjen i det Sortland skriver om forfattere som skriver enten for avansert eller for enkelt. Voksne leser mye mer mellom linjene enn ungdommer, og derfor er det ikke alltid slik at ungdommer får et helhetlig bilde av en bok dersom de kun leser den konkrete teksten. Det å skrive for enkelt gir muligens leserne en oppgitt følelse av at forfatteren prøver for hardt å være på deres nivå. 

Vi synes det er flott at Sortland reflekterer over sine bøker på denne måten, og at han viser at han er klar over de utfordringene ungdomsbokforfattere står overfor.

Retorikk - en lære om talen

Retorikk betyr talelære, dvs. En lære om talen. Retorikk kan beskrives som muntlige ferdigheter og som kan gi oss verktøy som vi kan analyse kommunikasjon med. Dette er noe som blir utviklet gjennom hele livet og som blant annet gjør at man kan bli tydeligere når man formidler noe. Det er for eksempel store forskjeller på å formidle noe med en skriftlig og en muntlig tekst. Når man skriver en tekst har man god tid til å formulere og tenke over hva man vil formidle. Man har også tid til å endre på teksten. I det muntlige språket derimot kan man ikke trekke tilbake noe man allerede har sagt. Det vil derfor være nødvendig å tenke over hva man vil formidle før man sier det, slik at det kommer frem slik man ønsker. 

Antikkens tenkere fant opp retorikken (Sofistene, Aristoteles), senere kom romerne etter (Cicero, Quintilian). Aristoteles lagde også en lærebok i retorikk allerede 330. f.kr.

Talene har tre forskjellige bevismidler – appellformer:

§ Ethos: Talerens karakter gjør en taler troverdig. Hvordan behager taleren tilhørerne? Hvordan skaper taleren troverdighet.

§ Pathos: Pathos er noe man blir utsatt for. Taleren vekker følelser i tilhøreren: sinne, medlidenhet, kjærlighet.. hvordan beveger taleren tilhørerne sine?

§ Logos: Opplysning og undervisning. Taleren belærer (i positiv tilstand) tilhøreren. Hva skaper taleren: kunnskapsforståelse, opplysning og kunnskap?

Retorikken har faste rutiner som kan brukes med arbeid med retorikken:

--> Retorikkens 5 faser:

§ I nventio: Taleren utforsker emnet og finner kilden til talen, gjør forarbeidet. Tenke- og stikkordsfasen

§ D isposito: taleren ordner stoffet sitt på en hensiktsmessig og overbevisende måte (innledning, gjøre greie for, vise inndeling av emnet, knytter teori til praksis, avvisning av motargument, oppsummering).

§ E luoctiyio: Taleren gjennomarbeider den språklige utformingen for at talen skal oppfylle de fire retoriske dyder:

-       Hensiktsmessighet (aptum)

-       Korrekthet (puitas)

-       Klarhet (perspicuitas)

-       Bevegende språklig form og utsmykning (ornatus)

- Inclucio: løfter fram hovedbudskapet på en måte som mottakeren husker!

§ M emoria: talen innprentes og memoreres

§ A ctio: selve fremførelsen, tydelig med kroppsspråk. 

Retorikken gir oss mange verktøy som vi kan bruke for å utvikle de muntlige ferdighetene våre, og dette er noe som vi absolutt bør legge vekt på i dagens samfunn - og ikke minst i skolen!

Fantastisk litteratur

Fantastisk litteratur har fått en stor rolle i dagens litteratur. Fantastisk litteratur er en skjønnlitterær sjangrer som både omhandler romaner og noveller. Denne sjangeren har også fått en vesentlig rolle i filmverdenen i løpet av de siste årene. Fantastisk litteratur har blitt stadig mer populær i den senere tiden, selv om den alltid har vært der. Både de yngre og eldre leserne har fått en stor interesse for denne sjangeren, og jeg tror dette har noe med at leserne lever seg inn i de fantastiske verdene, som gjør det mulig for mange å glemme dagens samfunn og dets problemer.

Vi har to hovedkategorier i fantastisk litteratur, det fantastiske i det realistiske og en ren fantastisk verden. Det fantastiske i det realistiske innebærer at det finnes overnaturlige og magiske innslag i verdenen slik vi kjenner den (Mjør mfl. 2009:108). Denne formen for fantastisk litteratur kan også kalles for high fantasy eller heroic fanatsy (Mjør mfl. 2009:107). Eksempler på dette kan være Twilight serien, som er en kjærlighetshistorie mellom ei vanlig jente og en vampyr. Her forgår handlingen i en tilsynelatende normal by i USA, men underveis i bøkene finner vi ut at det er alt annet enn normale forhold her. Jeg tror denne kategorien er så populær som den er fordi den gir leserne hyppige overraskelsesmomenter som samtidig gir en følelse av at det er mer til verden enn det vi har informasjon om. Vi har også fortellingene om Pippi Langstrømpe, som er ei jente med overnaturlige evner. Det at vi får fantastiske innslag i den realistiske verden gjør historiene mer troverdige, ettersom de foregår i verdenen slik vi kjenner den.

Når handlingen foregår i en helt annen verden som vi ikke har kjennskap til fra før, skaper dette stor interesse for det nye og uforutsigbare som kan skje her. Denne kategorien kan også kalles for low fantasy eller domestic fantasy (Mjør mfl. 2009:107). Vi har flere eksempler der dette er tilfelle, blant annet Ringenes Herre, Hobbiten og Eragon. Disse ble veldig populære blant leserne og de ble senere adaptert til film, der de fikk flere tilhengere. Handlingene i alle tre eksemplene foregår i en fantasiverden, der alt kan skje og jeg tror det er det som fascinerer leserne slik at de forsvinner i litteraturens mange hemmeligheter. Det finnes også flere underkategorier i fantastisk litteratur. Vi har nonsensfortellinger som for eksempel Alice i eventyrland, og legender om mytiske land som for eksempel mummitrollet og Ole brumm. Nonsensfortellinger

Fantastisk litteratur har mange funksjoner for leserne.  Denne formen for litteratur fungerer blant annet som en virkelighetsflukt for mange. Det blir mulig for leserne å få en viss distanse til det som faktisk foregår i bøkene, nettopp fordi det er fantastisk og ikke realistisk. Det blir lettere å leve seg inn i noe fantastisk, ettersom det blir en distanse mellom virkeligheten og fantasien. Det blir ikke minst ofte mer underholdene for leserne når alt ikke er like forutsigbart, og der ALT kan skje.

I skolen kan fantastisk litteratur ha en stor påvirkning på lesegleden til elevene. Jeg merket dette spesielt godt da jeg var ute i praksis og hadde et prosjekt om leselyst. jeg skulle hjelpe elevene å finne bøker de kunne lese og det var flere som hatet å lese, spesielt guttene. Jeg foreslo fantastisk litteratur som et forsøk på å øke elevens leselyst. Seriene Dødslekene og Demonata slo godt an hos de mest demotiverte elevene og de opplevde en leseglede de ikke trodde de hadde. Det var utrolig givende å høre at elevene ikke klarte å legge fra seg bøkene på kveldene og at de fortsatte lese, selv etter at dette ikke lenger var noe krav fra skolen. Personlig har jeg blitt mer fasinert av denne sjangeren selv og ser frem til mange nye, gode lesestunder.

Kilde:

·      Mjør, I., Birkeland, T., Risa, G. (2009), BARNELITTERATUR – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen forlag

Vurdering i norskfaget

Vi har nå hatt to forelesninger og skrevet et arbeidskrav om vurdering. Vi som går glu 2 hadde ikke hatt så mye om dette temaet før, så jeg synes det var veldig nyttig og lærerrikt å gå nærmere inn på dette. Vurdering i skolen har fått større oppmerksomhet i kunnskapsløftet og dette har ført til at dette har fått en nye større fokus.


Vurdering kan deles inn i to hoveddeler, formativ og summativ vurdering. Det har blant annet blitt lagt vekt på at den formative vurderingen, altså underveis vurdering av eleven, skal brukes brukes oftere og likestilles med den summative vurderingen. Jeg tenker at dette er en veldig postiv fremgang som kommer til å komme elevene til gode i skolen. På denne måten vil elevene få en større sjanse til å forbedre seg og forstå mer om selve vurderingsprosessen.


Det kommer kanskje til å bli en utfordring for å få tid til å bruke formativ vurdering mer aktivt i skolen, men det finnes mange metoder for å implementere dette i hverdagen. Man kan for eksempler bruke elevene som ressurs og la de vurdere hverandre. I norskfaget kan prosessorientert skriving være et godt eksempel på dette. Elevene kan lese hverandres tekster og gi respons til hverandre. Etterhvert vil de lære seg å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger som vil igjen føre til at de skjønner hvor effektivt dette kan være.


Vurdering er et viktig tema som fortjener mye oppmerksomhet og som bør vektlegges i skolen.

Norsk som andrespråk- litt forsinket..

Vi har hatt to forelesninger om norsk som andrespråk og det har vært veldig nyttig å gå litt dypere i temaet. Jeg liker spesielt godt å få eksempler på hvordan man faktisk gjennomfører undervisning for elever med norsk som andrespråk i skolen. Det var veldig bra å få litt informasjon om hva disse elevene faktisk har krav på, og få vite litt om hvor man kan finne informasjon om dette.

Vi fikk også vite en del om hvordan man kan kartlegge elevenes ferdigheter og vurdere om læringsmål er oppnådd. Vi fikk også vite litt om ulike kartlegginsmaterieller som vi selv kan bruke for å hjelpe eleven på best måte.

Det var også veldig lærerrikt å se filmen fra Fjell skole. Det er gøy å se hvordan de gjør det i praksis, og det gav meg mange nyttige tips til hvordan jeg selv kan gjennomføre dette som lærer. Alt i alt er dette et tema som er veldig viktig og som bør tas på alvor. 

Kilder og kildekritikk

I dag har vi hatt om bruk av kilder i akademiske tekster og kildekritikk. Det har vært veldig nyttig å gå igjennom de ulike reglene som gjelder i de ulike situasjonene, og ikke minst og gå igjennom med konkrete eksempler. Dette tror jeg jeg kommer til å få bruk senere når jeg skal skrive tekster.

Vi hadde også besøk av fem personer fra universitet i Duhok i Kurdistan, der de ville observere hvordan vi hadde forelsninger. Spennende å få besøk fra andre verdensdeler. =)

Snakkast

Leseforståelse og lesestrategier...

Det er viktig å ha fokus på leseforståelse og lesestrategier i skolen. Leseforståelse betyr at man kan lese en tekst å få innholdet til å skape en mening. Lesestrategier er de valgene elevene tar under lesingen for å forstå innholdet. Viktigheten av leseforståelse er ikke noe som bare gjelder i norsk, men også i andre fag og samfunnet generelt. Det er viktig at leseforståelse blir testet og fokusert på, ettersom dårlig leseforståelse kan skjules av god teknisk lesing.

Alt begynner med leseopplæringen og i dagens samfunn er det utfordringer i forhold til dette. Det er to samfunnsendringer som har satt ett større press på skolens leseopplæring, flerspråklighet og IKT. Vi opplever en globalisering og det er derfor ikke uvanlig at kulturene smeltes sammen, og at språket utvikler seg deretter. Dette kan dermed skape utfordringer i forhold til leseopplæringen, ettersom det språklige mangfoldet kan komplisere dette. Den andre utfordringen er den ekspansive utviklingen rundt IKT og de ulike informasjonssentralene (Kulbranstad 2003:49). Nå foregår det meste skolearbeid på pc, og det finnes tekstbehandlingsprogrammer som retter opp skrivefeil på et blunk, som kan bidra til å minke elevens skrive- og leseferdigheter. Samtidig leser elever stadig mindre bøker for å finne informasjon, da de bare kan skrive inn et søkeord på Google, å få svar på det de lurer på innen sekunder. Jeg tror derfor det vil være utrolig nyttig og kartlegge elevenes leseforståelse så raskt som mulig, slik at man kan legge opp ulike lesestrategier for de ulike problemene.

Lesestrategier legger vekt på at gode lesere tar ulike grep under lesingen for å forstå teksten, samtidig som der er normalt å dele opp lesingen i tre deler: før, underveis og etterlesing. I førlesingen er det vanlig å stille spørsmål som fremmer nysgjerrighet om temaet som for eksempel:

–      kan jeg noe om temaet fra før?

–      Er det noe jeg lurer på om dette, og kommer jeg til å få svar på dette underveis i lesingen?

I førlesingen er hovedfokuset at elevene skal  bli interessert og det er ofte vanlig at lesingen blir en sosial aktivitet, ved at de snakker sammen på forhånd. På denne måten får de nye tanker om temaet og kan bli motiverte til å fortsette lesingen.

I underveislesingen er det opp til hver enkelt hvilken strategi de velger, men det kan for eksempel være skumlesing, scanning, ekstensiv lesing eller intensiv lesing. Man velger ofte strategi avhenging av hva slags tekst det er og tekstens kvalitet. Det er også veldig lurt å forsøke å senke elevens lesehastighet slik at de får mulighet til å tenke over og reflektere rundt det de leser. Underveis i lesingen er det samtidig veldig lurt å stoppe opp å snakke om det man har lest hittil. Man kan også som lærer sette noen kriterier til lesingen, for eksempel kan elevene skrive ned nøkkelord, lage tankekart eller tegningen som kan hjelpe til å visualisere innholdet.  

I etterlesingen kan man bruke mange verktøy for å dra mest mulig nytte av informasjonen de har tilegnet seg underveis i lesingen. Man kan bruke BISON- skjema VØL- skjema eller oppgaver som passer med innholdet. Det er viktig å huske på at det er lærerens ansvar å finne materialet til etter lesingen og ikke lærebøkene. Som lærer kjenner man sine egne elever best og det er derfor enklere å lage et tilpasset opplegg som du vet de fleste vil dra nytte av.

Når man arbeider med lesestrategier og leseforståelse er læreren viktig. Læreren bør fremstå som et godt forbilde for elevene og ta lesingen på alvor. Det er også viktig å ta hensyn til at alle elever ikke har det samme utgangspunktet og det vil derfor være viktig å tilpasse strategiene til hver enkelt elev. I løpet av forelesingene om leseforståelse og lesestrategier har jeg lært mange nyttige verktøy og modeller man kan bruke i leseopplæringen og for å kartlegge elevenes leseforståelse. Selv med tidspresset som følger med i læreryrket tror dette er noe som er veldig viktig å fange opp tidlig for å gjøre det enklest mulig for elevene i videre utdanning, og ikke minst i arbeidslivet.

KILDER:

§  Iversen Kulbranstad, L. (2003) Lesing i utvikling – Teoretiske og didaktiske persepktiver Polen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS